Velg en side

Du har mye å tjene på å bruke litt tid på å reflektere over og skrive ned hva du ønsker å oppnå i året som ligger foran deg. Og hvordan definere mål med forsett.

Et mål uten en tidsfrist er bare en drøm

Jeg har sluttet å røyke 3 ganger. Jeg mener, virkelig sluttet. Og var lykkelig eksrøyker et par år de første to gangene. Før jeg atter igjen sprakk. Nå er det over 4 år siden jeg tok den siste giftpinnen, og er virkelig en eksrøyker. Og er veldig fornøyd med det! Men denne bloggposten skal ikke handle om det å slutte å røyke. Men snarere om alle de gangene jeg bestemte meg for å slutte å røyke. Og forsåvidt sluttet, før jeg etter noen dager fant ut at det var gode grunner til å utsette det hele litt…

Og løftet til meg selv ble ofte gjort på nyttårsaften, lettere beruset av champagne og blandede refleksjoner over  året som var gått.

Nyttårsforsetter blir dessverre ofte nyttårsfortsettelser. Vi fortsetter i samme sporet som forrige år. Jeg har lest at 25% bryter sitt nyttårsforsett allerede etter en uke. 60% etter 6 måneder. Og en gjennomsnittsperson har samme nyttårsforsett 10 ganger uten å lykkes.

Likevel har jeg stor tro på å bruke tiden mellom jul og nyttår til å reflektere over året som er gått. Og drømme om året som kommer. Men bruk litt tid, og skriv det ned. Å skrive setter ord på tankene. Og konkretiserer det flyktige. Skal du ha et forsett, må du gjøre det med forsett. Det vil si å være bevisst og konkret med det du ønsker å oppnå.

Jeg har de siste årene gjort dette, og satt meg 7-10 mål for det kommende året. Det gir meg en retning og intensjon slik at livet mitt i større grad kan styres av meg selv, og ikke kun reaktivt til alle andre og omstendigheter rundt meg.

Og jeg har en mal for hvordan et godt mål bør være: det må være SMART.

Spesifikt
Målbart
Aktivitetsrettet
Realistisk
Tidsbundet

SMARTe mål

Et mål må være SPESIFIKT, ikke generelt. «Jeg vil videreutdanne meg» blir for generelt. Vær mer spesifikk, slik at det også blir MÅLBART: «Gjennomføre en Master of Management modul på BI» er bedre. Og for å komme frem til et slikt mål må du bruke litt mer tid på å reflektere over kompetanse, tid, kapasitet og ønsker. Fra å ha en flyktig drøm at det må bli noe mer, konkretiserer du og bestemmer deg for hva «mer» egentlig betyr.Så tenk kvantitet når du setter deg et mål. Slik at du vet når målet faktisk er oppnådd. Det er utrolig tilfredstillende å komme mot slutten av året og oppsummere det med å se på målene du satt for et år siden. Og kunne krysse av de du faktisk gjennomførte. Sier du «Gå ned i vekt», ender du opp med å spørre deg selv «burde jeg gått mer ned?». Si heller «Redusere vekten med 10 kg».Et mål må være AKTIVITETSRETTET. Det må ligge en aktiv handling i selve målformuleringen. Unngå derfor å starte formuleringen med et «å være» eller «å bli» – verb. For eksempel: «Løpe 2 ganger i uken i minst 30 minutter» istedet for «Bli i bedre form». Igjen så handler det om konkretisering og bruke litt tid på refleksjon over målet. Dersom du vil komme i bedre form neste år, hvilke aktiviteter er aktuelle? Altfor ofte generaliserer vi, og lar den generelle opinion og trend definere hva «å komme i bedre form» betyr.Jeg har sans for hårete mål, men de må dog være REALISTISKE. Dersom jeg satte meg som mål at jeg skulle løpe en maraton om 6 måneder, vet jeg at det ikke er gjennomførbart. Jeg en relativt stor mann med altfor lite treningsgrunnlag.  Men å si at jeg skal løpe Sentrumsløpet i Oslo (10 km) er fortsatt godt utenfor komfortsonen min, men jeg vil tro at det absolutt er realistisk, med mye trening for min del. Så finn et mål som gjør at du må strekke deg, men ikke så langt at du ikke engang vil komme halvveis selvom du la all energi i å nå det.Tilslutt må du sette deg et TIDSBUNDET mål. Et mål uten en tidsfrist er mer en drøm enn et mål. Så dersom du har et mål som faktisk tar mer enn et år, så redefinèr det. Bryt det ned til et delmål som du kan sette en tidsfrist på i løpet av året. Og unngå «innen slutten av året» som en tidsfrist. Spre heller målene dine gjennom året, slik at du kan fokusere på dem litt mer sekvensiellt. Du kan jo ofte ikke begynne på alle sammen samtidig.

Så eksempler på gode målformuleringer:

«Redusere vekten med 10 kg innen 1. september.»
«Løpe minst 30 minutter uten stopp innen 1. juli.»
«Delta på et røykavvenningskurs i februar, og slutte å røyke innen 1. mars.»

Hold målene (litt) hemmelig

Når du så har skrevet 7-10 SMARTe mål, bør du proklamere det for alle? Enkelte råder til dette, siden det skaper en større forpliktelse til å nå dem.Jeg fraråder dette. Sosialpsykologisk forskning  viser at dersom du forteller alle andre om dine mål, er det større sjanse for at du ikke oppnår dem enn om du holder dem hemmelig. Grunnen til dette er at hjernen lures til å tro at du allerede har innkassert en «halv seier», så og si, når du forteller dette til alle rundt deg. Du får noe av samme tilfredstillende følelsen av at du faktisk har oppnåd målet bare ved å fortelle om målet ditt. Se Derek Sivers korte forklaring på dette i en  TED-talk.Men jeg er selv ikke så konsekvent som foreslåes her. Jeg forteller selektive mål til selektive personer som jeg tror faktisk vil hjelpe meg til å oppnå dem. Men jeg unngår å proklamere det til gud og hvermann.Så hvordan unngå nyttårsfortsettelser? Bruk mer tid, vær litt mer bevisst og reflektert, og sett mål som er SMART!