Velg en side

Jeg var 13 eller 14 år. Det var mørkt. Sånn skikkelig høstmørkt. Grantrærne var høye, det var overskyet, så det eneste lyset vi hadde var fra en firkantet lommelykt med et batteri som sakte men sikkert ble svakere. Jeg var patruljefører. Rundt meg sto min patruljeassistent og fire 11-åringer.

speidere

Vi var på speidermanøver, og hadde gått oss bort på vei fra en post og til endemålet: speiderhytta. Stien vi trodde vi gikk på var et dyretråkk, og var brått ingen sti lenger. Kartet stemte ikke med terrenget.

Vi var 6 slitne speidere med sekk på ryggen, altfor mye klær som mor hadde stappet ned i sekken for en kort hyttetur, og litt morkne Viking gummistøvler på bena. Vi var 6 barn, og jeg var lederen. Jeg og patruljeassistenten min sto over kartet med et stadig blekere lys og forsøkte å finne ut av hvor vi skulle gå. Et par av patruljebarna begynte å snufse og var redde. Jeg kjente panikken og angsten velle opp i meg. Jeg hadde ansvaret for denne gjengen. Men selvom jeg hadde en klump i halsen selv, så måtte jeg ikke vise det. Nå var det meg og mine valg de stolte på; at jeg ville føre dem trygt til målet, en varm seng og en kopp søt kakao.

Historien endte selvsagt godt, vi var 20-30 meter fra veien som gikk opp til hytta, og hytta var 300 meter unna. Objektivt sett helt udramatisk. Men for et ungt sinn ble det en verdifull erfaring og nærkontakt med følelser som jeg gjenkjenner, også som voksen. Og som leder.

Det handler om sårbarhet. Og mot. Mot til å ta valg og gå foran. Selvom du er usikker på om det er riktig valg og du har andres øyne på deg. Å bli voksen handler ikke om be mindre sårbar. Det er å akseptere at man er sårbar.

Mot er en egenskap jeg verdsetter hos ledere. Modige valg springer ut fra sårbarhet. Å ta en avgjørelse uten helt å vite om det blir seier eller tap. Uten sårbarhet er det ikke et modig valg, men dumdristighet. Sårbarhet og mot er tvillingsjeler.

Brené Brown har i sin glimrende bok og spennende innslag på TED forsket på sårbarhet og skam hos mennesker. Hun trekker frem styrken i å erkjenne at man er sårbar. Evnen til å være sårbar er ikke en svakhet. Tvert imot er det en forutsetning for å kunne være ærlig, ha integritet og stå opp for seg selv og andre.

Hva kan vi som ledere lære av dette?

Erkjenn at du er sårbar, og omfavn følelsen. Det gjør at du er mer tilstede. Du lytter med hjertet — etter deg selv og andre.

Ta valg. Vit at tøffe valg springer utfra sårbarhet men kommer ut som modige handlinger.

Vær helhjertet. Du kan ikke velge dine følelser. Undertrykker du sårbarhet, mister du også nærkontakt med andre følelser —  som glede, lykke, omsorg.

Ikke prøv å være perfekt. Som mennesker er vi skapt med evnen til å strebe, stå imot og ikke gi opp. Det perfekte er en illusjon, et uærlig ferniss. Vær autentisk. Som Brenè Brown skriver: autentiske mennesker er de som er villige til å slippe den de trodde de burde være, for å kunne være den de er.